Spørsmål og svar

Kan man få D-vitaminmangel av å bruke solbeskyttelse?

For at kroppen skal fungere trenger vi D-vitamin. Det finnes for eksempel i laks, kantareller og enkelte nøtter. Men den dosen vi får i oss fra maten, er ikke tilstrekkelig. Også solen er med på å danne D-vitamin, og derfor trenger vi en daglig dose sollys i tillegg. Studier som er foretatt av D-vitamin, viser at når vi bruker solkrem, svekkes IKKE danningen av D-vitamin på grunn av at solkremer ikke brukes kontinuerlig (dvs. vi smører oss ikke med solkrem hver dag) og solkrem lar en viss mengde UV-stråling passere. Selv i skyggen danner huden D-vitamin. Vi anbefaler derfor at man alltid beskytter seg mot solen når man skal eksponeres for mye sollys.

Källa:
Norval M and Wulf HC, Does chronic sunscreen use reduce vitamin D production to insufficient levels?. BJD 2009 161, pp732-736.
Wolpowitz D and Gilchrest BA, The vitamin D questions: How much do you need and how should you get it? J. Am.Acad. Dermatol. 2006; 301:317.

Hvor stor betydning har solen for hudens aldring?

Solen tørker ut huden, forårsaker pigmentflekker og har en viktig finger med i spillet når det gjelder den delen av hudens aldring som skyldes ytre faktorer, det vil si det som ikke er arvelige. Å bruke solbeskyttelse er altså en effektiv metode for å motvirke hudens aldring i form av rynker, pigmentflekker og redusert elastisitet.st.

HVORFOR TRENGER BARN EKSTRA BESKYTTELSE MOT SOLEN?

Hvor gamle bør barn være for å bruke solbeskyttelse?

Små barn bør ikke utsettes for direkte sollys, men må i første rekke beskyttes med skygge og klesplagg. Det er vanlig å anbefale at barn under 6 måneder overhodet ikke bør smøres inn med solkrem. Grunnen er at man vil unngå at spedbarn i det hele tatt utsettes for sol – det betyr altså ikke at det er farlig å bruke solkrem på små barn.

Hvor ofte bør man smøre inn barn med solkrem?

En tommelfingerregel er å smøre barnet med et tykt lag solkrem på de delene av kroppen som ikke dekkes av klær. Påfør gjerne to lag etter hverandre. Hvis barnet bader mye eller tørkes med håndkle, forsvinner solkremen fortere, og da bør man smøre oftere. Det er viktig at man er nøye når man smører barnet – det er lett å glemme steder som ansikt, panne, lepper, ører, armer, hender og føtter.

Hva skal man gjøre hvis barnet er blitt solbrent?

Smør inn barnet med svalende gel eller kjølebalsam. Reseptfri hydrokortisonkrem kan også dempe kløe og sviing. Hold barnet helt unna solen til huden virker fullstendig restituert. Ved alvorlige problemer bør du kontakte lege. For å forebygge: bruk klær, smør med solkrem allerede før barnet går ut i solen. Gjenta innsmøringen ved behov. En vanlig årsak til solforbrenning er at man smører barnet for sent eller ujevnt. Når barnet driver med aktiviteter som ikke ses i forbindelse med soling, for eksempel vanlig lek utendørs, er det lett å glemme solbeskyttelsen.

Er alle COSMICAs produkter for barn vannresistente?

Ja, alle COSMICAs solbeskyttelsesprodukter er vannresistente. Men da vi vet at solbeskyttelsesprodukter svært ofte brukes i forbindelse med bading, er de aller fleste dessuten ekstra vannresistente. Det innebærer at de tåler bading i 4x20 minutter uten å miste effekten, i stedet for 2x20 minutter, som er kravet for at et produkt kan kalles vannresistent. Hvis man tørker seg eller legger seg på et håndkle etter å ha badet, vil imidlertid en del av solkremen bli gnidd av, og man bør smøre seg inn igjen.

HVOR, NÅR OG HVORDAN skal MAN BRUKE SOLBESKYTTELSE?

Hvor mye solkrem bør man smøre seg inn med?

For å få den beskyttelsen som faktoren angir, må man påføre rikelig med solkrem. For en voksen vil det si rundt 30 ml. Det tilsvarer omtrent en håndfull når man krummer hånden. For barn er det barnets krummede hånd som gjelder. Ettersom det ikke alltid er så enkelt i praksis, er det en god regel å smøre et jevnt lag med solkrem to ganger etter hverandre på de delene av kroppen som vil være utsatt for solen, for på den måten å oppnå bra effekt av solbeskyttelsen. Det er viktig å huske på at hvis man bare smører halvparten så tykt, kan virkningen i verste fall avta så mye at en sollotion med SPF15 bare gir samme beskyttelse som en med faktor 5.

Hvilken faktor anbefales i Norge?

Faktor 15 er en bra basisfaktor for norske forhold, men det er alltid viktig å ta hensyn til hudtype, alder og hvilket tidspunkt på dagen man oppolder seg i solen..

Er det ikke enklest rett og slett å velge den høyeste faktoren?

En grunn til ikke å bruke høyere faktor enn man trenger, er at det påvirker opptaket av D-vitamin. Men aller viktigst er det kanskje at solkremer med høy solbeskyttelsesfaktor også inneholder en større mengde UV-filtre. Og UV-filtre kan gi allergiske reaksjoner, selv om det er uvanlig. Men med høyere innhold av UV-filtre øker altså risikoen for allergiske reaksjoner. Dessuten reduserer man eventuell innvirkning på miljøet hvis man holder seg til akkurat den solbeskyttelsesfaktoren man trenger i stedet for å velge en høyere.

Hvorfor setter solkremer flekker på klærne?

Alle solkremer kan dessverre sette flekker på tekstiler. De inneholder oljer som kan være vanskelige å få bort hvis de kommer på klærne. Dessuten er solfiltrene ofte litt gule, noe som kan gjøre dem mer synlige. Jernholdig vann kan forsterke misfaringen ytterligere. For å unngå flekker er det greit å la solkremen tørke skikkelig før du kler på deg, og unngå å vaske klærne i jernholdig vann (noe som er vanlig for vann fra egen brønn).

Solkrem er jo så klissete, hvor mye krem må jeg bruke for å få god beskyttelse?

Et tilstrekkelig tykt og jevnt lag med solkrem som gir god beskyttelse, oppnås best ved å smøre seg inn to ganger på de delene av kroppen som vil være utsatt for solen. Smører man for tynt eller for sjelden, kan virkningen i verste fall avta så mye at en sollotion med SPF15 bare gir samme beskyttelse som en med faktor 5.

Hvilken faktor skal jeg velge?

Det avhenger av hvor følsom du er for solen, hvor du befinner deg (Norge, Middelhavet, om bord i en seilbåt), og hvor lenge du kommer til å være ute i solen. Begynn alltid med en høyere faktor, og trapp så gradvis ned når huden har fått farge. Husk at huden er ekstra følsom i begynnelsen av en solsesong.

Hvis jeg skal ut og reise, hvilken solbeskyttelse trenger jeg da?

Det avhenger av flere ting – hvor du skal reise, hva du skal gjøre der og hvor solømfintlig huden din er. I Norge pleier som regel en solkrem med SPF 15 å være nok hvis man ikke har solømfintlig hud. Drar man for eksempel til Middelhavet, Sør-Asia eller til land rundt ekvator, trenger man sterkere solbeskyttelse. Begynn med en høyere faktor enn du vanligvis bruker, og trapp så gradvis ned når huden har fått farge. Deretter bør du alltid tilpasse solbeskyttelsen etter aktivitet: Generelt trenger man høyere beskyttelse ved sjøen enn i bymiljø. Husk også på at om man reiser utenlands om høsten og vinteren, er huden like følsom for sol som på begynnelsen av våren og sommeren.

Noen forbereder huden sin før utenlandsferien ved ta solarium, men det gir kun begrenset beskyttelse. Solarium farger bare det hudpigmentet som finnes, og det har man ikke så mye av om vinteren. Solarielys gir mest UVA-stråling og bidrar derfor ikke til å danne nytt pigment som øker hudens naturlige beskyttelse. Derfor gir slik soling ikke tilstrekkelig beskyttelse, og du må likevel bruke en solkrem med høy SPF.

Hvorfor er det spesielle solprodukter for ansiktet?

Solkrem til ansiktet ligner mer på vanlig ansiktskrem ved at den er lett å påføre, ikke tetter igjen porene og trenger lettere inn i huden – uten å gjøre den blank. Solkrem til ansiktet har også flere pleiende egenskaper, som fuktbindende stoffer samt antioksidanter. Solprodukt for ansiktet leveres i mindre emballasje og er derfor lett å ta med seg, noe som er bekvemt når man må fornye beskyttelsen i løpet av dagen.

Hva gjør jeg hvis jeg er blitt solbrent?

Smør inn huden med svalende gel eller kjølebalsam. Unngå solen til huden føles helt restituert, det vil si når den ikke lenger er ømfintlig, rød eller varm. Når du er klar for solen igjen, er det lurt å bruke en høyere faktor enn den du benyttet da du ble brent. Ved sterk solforbrenning kan annen behandling bli nødvendig, for eksempel kortisonkrem. Ved alvorlige problemer bør du alltid oppsøke lege.

HVORFOR BØR MAN BRUKE ACOS SOLPRODUKTER?

Hva betyr fotostabile solbeskyttelsesfaktorer?

ACO fastsetter produktenes solbeskyttelsesfaktor i tester som simulerer sollys. Den tilmålte beskyttelsen påvirkes ikke av eller endres i det sollyset vi utsettes for. Produktets solbeskyttelse er derfor fotostabil.

Hva innebærer ekstra vannresistente produkter?

Det innebærer at produktene er testet for å tåle bading i 4x20 minutter uten at virkningen forsvinner. Hvis du tørker deg eller legger deg på et håndkle etter badet, vil imidlertid en del av solkremen bli gnidd av, og da bør du smøre deg inn igjen.

Hvor finner jeg Cosmica solprodukter fra ACO?

Cosmica solprodukter selges utelukkende på apotek.

Hvilke ulike solfiltre finnes, og hva er egentlig forskjellen på dem?

I dag finnes det 26 typer UV-filter som er godkjent for bruk i solbeskyttelsesprodukter. Tradisjonelt sett har man inndelt UV-filtrene i henholdsvis kjemiske filtre og partikkelfiltre mens vi i dag i stedet ofte snakker om henholdsvis kjemiske og partikulære filtre. Et kjemisk filter absorberer UV-lyset og omdanner det til varme. Definisjonen på et partikkelfilter er at dets struktur fører til at UV-lyset dessuten blir reflektert bort fra huden. Et partikkelfilter holder seg på hudoverflaten og trenger ikke gjennom huden. At man har valgt betegnelsen partikkelfilter, skyldes at det finnes både organiske og uorganiske filtre som er partikulære, og at man på den måten dekker hele gruppen med UV-filtre med denne funksjonen. Dette til forskjell fra den tidligere betegnelsen fysiske filtre, som er nært knyttet kun til uorganiske filtre som for eksempel titandioksid, og dermed dekker et for begrenset felt.

Hvilken solbeskyttelse passer til de fleste hudtyper?

For å beskytte seg mot solens skadelige stråler bør alle, uansett hudtype, bruke en sikker solbeskyttelse på kroppen og i ansiktet. Cosmica og Cliniderms herlige sollotioner for kroppen gir umiddelbar og sikkert beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråling. Cosmica og Cliniderms solkremer for ansiktet er spesielt tilpasset for å beskytte og gjenfukte ansiktets mer følsomme hud. Kremen trenger lett inn i huden og gjør den myk uten å tette til porene.

Solømfintlig hud – hvilke produkter bør man bruke da?

Av forskjellige grunner trenger man innimellom ekstra effektiv solbeskyttelse. Det kan være fordi man befinner seg i et miljø der solen er spesielt sterk – som på sjøen eller i et land der solstrålingen er ekstra sterk. Eller så har man rett og slett mer følsom hud enn andre. Cosmica High Protection Sun Lotion SPF50 og Cosmica Very High Protection Sun Cream SPF50+ er spesielt tilpasset dem som har lett for å bli brent, er ekstra utsatt eller av andre årsaker ønsker høy og sikker beskyttelse.

Hvordan tar man vare på huden etter soling?

Etter en hel dag i solen kan det være deilig med et after sun produkt som svaler og gir huden næring til å restituere seg. Men husk at produktene i seg ikke gir beskyttelse mot solen!

Hvordan blir man brun uten sol?

Noen ganger vil du få en fin farge selv når solen ikke er fremme. For å få rask og fin farge på de vinterbleke bena er selvbruning en god metode, og dessuten helt risikofri. Den brune fargen fra selvbruning har imidlertid ingen solbeskyttende virkning, til forskjell fra den brune fargen du får i solen.

HVA INNEHOLDER EN SOLKREM og HVORFOR?

Hvorfor blir man hvit når man smører seg med et produkt med partikkelfilter?

Partikkelfilter er små, hvite partikler som ligger på hudoverflaten og reflekterer sollyset, noe som gjør at huden virker hvit. En jevn, hvit overflate er derfor et sikkert tegn på god beskyttelseseffekt.

Hvilke ulike solfiltre finnes det, og hva skiller dem fra hverandre?

I dag finnes det 26 typer UV-filter som er godkjent for bruk i solbeskyttelsesprodukter. Tradisjonelt sett har man inndelt UV-filtrene i henholdsvis kjemiske filtre og partikkelfiltre mens vi i dag i stedet ofte snakker om henholdsvis kjemiske og partikulære filtre. Et kjemisk filter absorberer UV-lyset og omdanner det til varme. Definisjonen på et partikkelfilter er at dets struktur fører til at UV-lyset dessuten blir reflektert bort fra huden. Et partikkelfilter holder seg på hudoverflaten og trenger ikke ned i huden.

At man har valgt betegnelsen partikkelfilter, skyldes at det finnes både organiske og uorganiske filtre som er partikulære, og at man på den måten dekker hele gruppen med UV-filtre med denne funksjon. Dette til forskjell fra den tidligere betegnelsen fysiske filtre, som er nært knyttet kun til uorganiske filtre som for eksempel titandioksid, og dermed dekker et for begrenset felt.

Men har ikke COSMICA fra ACO det miljøfarlige stoffet sinkoksid i sine solkremer for barn?

Sinkoksidbaserte solpreparater er både pålitelige og stabile, med liten risiko for allergier. Disse brukes hyppig, fremfor alt til barn, i Australia og USA samt i visse europeiske land. I EU generelt er imidlertid sinkoksid ennå ikke et godkjent UV-filter. Det skyldes i første rekke usikkerhet rundt nanoformen av stoffet. Dette har ført til at ACO har valgt å trekke alle solbeskyttelsesprodukter som inneholder sinkoksid tilbake fra det nordiske markedet.

HVORFOR KALLER VI OSS EKSPERTER?

Hvilken metode anvender ACO for å teste solbeskyttelse?

For å forsikre seg om at de solkremene som finnes på det europeiske markedet gir fullgod beskyttelse, og for å gjøre det lettere for forbrukerne å sammenligne og velge riktig solbeskyttelse har EU-kommisjonen kommet med en anbefaling av testning og merking av solkremer som kosmetikkbransjen skal følge. ACO følger selvsagt disse anbefalingene, og våre solbeskyttelsesprodukter oppfyller dermed de kravene EU stiller. Alle solbeskyttelsesprodukter skal ifølge EU være fotostabile og beskytte mot både UVB- og UVA-stråling. UVB-beskyttelsen skal minst tilsvare den faktoren som angis på emballasjen, og UVA-beskyttelsen skal tilsvare minst en tredjedel av UVB-beskyttelsen. Da kan produktet i tillegg smykke seg med det offisielle UVA-symbolet som den europeiske bransjeorganisasjonen for kosmetikk, Colipa, har laget. Beskyttelseseffekten måles med standardiserte metoder, og alle Cosmica og Cliniderm solkremer er naturligvis testet for å sikre at de oppfyller alle disse kriteriene.