SOLENS EFFEKT
Solens energi er en forutsetning for alt liv på jorden. Solen er bra for oss mennesker, både for vår helse og velvære. Den varmer og gjør oss piggere samtidig som den har en viktig oppgave i dannelsen av D-vitamin i huden.
Hvilke negative effekter har solen?
Solen tørker ut huden, forårsaker pigmentflekker og bidrar til det meste av hudens aldring som kommer fra eksterne faktorer, dvs. de som ikke er arvelige. I verste fall kan den også gi hudkreft. Årsaken er at solen sender ut lys i form av elektromagnetisk stråling som til en viss grad når oss på jorden. Av denne stråling er det synlige lyset kun en del, mens resten består blant annet av infrarød og ultrafiolett stråling, der UV-strålingen delvis er skadelig for oss. UV-strålingen deles inn i tre regioner: UVA, UVB og UVC. UVC stoppes oppe i ozonlaget, mens 90 % av den strålingen som når oss er UVA.
Hva kan for mye soleksponering føre til?
På slutten av fjordåret ble det publisert en ny studie (Rapport fra Uppsala-Örebro sjukvårdsregion) som viser at hver femte svenske statistisk sett rammes av hudkreft og antallet nye tilfeller øker, også blant de yngre. En rapport fra Strålsäkerhetsmyndigheten viser at UV-indusert hudkreft øker raskest av alle kreftformer (SSI Rapport 2008:20).
I følge WHO er UV-stråling årsaken til 80–90 % av all hudkreft. Forekomsten av malignt melanom har blitt femdoblet i Sverige de siste 50 årene. Hvert år får ca. 40 000 svensker en eller annen form for hudkreft og ca. 500 dør av sykdommen (Strålsäkerhetsmyndigheten).
Men dette innebærer selvsagt ikke at vi må unngå solen helt eller slutte å sole oss i all framtid. Det handler om å sole seg fornuftig ved å
- bruke solbeskyttelsesprodukter med både UVA- og UVB-filter
- smøre flere ganger om dagen
- beskytte seg med klær og skygge i løpet av solens sterkeste timer
Er solen mer skadelig i dag enn for 10 år siden?
Antagelig ikke, men kunnskapen om hvilke skadelige effekter UV-lyset har på oss mennesker er større. Vår atferd i solen forandres også med andre reisevaner. Vi reiser for eksempel mer til tropiske land. Alt dette har gjort at vi i dag har en mye bedre kunnskap om hvordan vi skal forholde oss i solen for å minimere risikoen med soling. Da det tar lang tid før for eksempel malignt melanom utvikles er det først nå vi ser konsekvensene av for mye soling for 10-20 år siden.