Tre viktige ting er med å forme produktenes utvikling: Industrien, myndighetene og forbrukerne. Innenfor hvert område kan vi nå se tydelige fokusjusteringer. Innenfor industri og handel med kosmetikk kan vi se at produktene omsettes raskere og har en mye kortere levetid. Myndighetene balanserer industriens satsninger gjennom å identifisere arbeidet for å øke folkehelsen, noe som kommer frem i form av høyere krav til produktsikkerhet. Den tredje trenden som berører forbrukerne er tegn på noe vi kan kalle det naturlige og menneskelige ansiktet. Produkter med naturlig utspring står i fokus og det finnes et tydelig ønske om at det ikke skal gjøres dyreforsøk for å utvikle kosmetikk.

ACO forsøker å navigere innenfor disse rammene på en klok måte.

Industrien og handelen; raskere omsetningshastighet

Europeisk statistikk sier oss at industrien er innovativ og bytter ut 25 % av sortimentet hvert år¹. Nyheter er viktige for tilveksten, noe som gjør at kreativiteten ofte er større enn den faktiske forandringen av produktet. Ofte holder det med å skifte produktnavn.

Nye ”aktive” substanser er også selgende. Her benytter gjerne industrien legemiddelnære substanser som skal ha sterke effekter (f. eks cosmoceuticals). Når sikkerheten er tvilsom og det ikke finnes tilstrekkelig mange nye ”fordeler” så finner man gjerne på nye navn på de gamle. Nye spennende navn stimulerer hjernen og kan gi en vitenskapelig touch til produktet. Ulempen med egenproduserte navn er at det er vanskelig for brukeren å selv danne seg en oppfatning av nytteverdien av substansen, fordi det ikke finnes noen offisiell informasjon.

Overdreven markedsføring er heller ikke uvanlig. Der har forbrukeren begrensede muligheter for å vurdere troverdigheten og gjøre bevisste valg. Det finnes ingen myndighet som bedømmer effekt og sikkerhet i kosmetikk før det kommer i salg.

ACO vurderer åpenhet og bevis for produktløfter høyt. Vi opparbeider hele tiden ny kunnskap² og deltar aktivt i debatten rundt produktløfter.³

[1] http://ec.europa.eu/enterprise/cosmetics/index_en.htm

[1] Halvarsson K, Buraczewska I, Lodén M. Facial anti-wrinkle cream: influence of product presentation on effectiveness. A randomised and controlled study. Skin Res & Technol, 2007; 12: 189-194.

[1] Lodén M, Ungerth L, Serup J. Changes in European Legislation Make it Timely to Introduce a Transparent Market Surveillance System for Cosmetics. Acta Derm Venereol 2007;87:485-92.

Innhold i hudkremer

Fettstoffer

Våre vanligste og mest populære kremer inneholder små fettdråper som er spedd ut i en vannfase, og kalles dermed en emulsjon.

Fettdråpene trives i vannfasen ved at deres ytre er behandlet med vannløselige substanser. Samtidig kan vannfasen inneholde et nettverk av lange substanser som forminsker bevegeligheten på fettdråpene. Fettløselige substanser kan løses opp i fettfasen. Hvor bra kremens kosmetikk og egenskaper blir, kommer an på mengden og hvilken type fettstoffer som benyttes i kremen. De øvrige ingrediensene spiller også en betydelig rolle for hvordan kremens konsistens og smøre-egenskaper blir.

Fettstoffer i kremer kalles for oljer hvis de er flytende i romtemperatur, mens de som er halvfaste kalles for fett. Fettstoffene har sitt opphav fra ulike steder, de som kommer fra vekstriket (vegetabilske) har vært svært populære siste tiden.

Fettstoffer kan modifiseres kjemisk for å oppnå ønskede egenskaper. Man kan ta bort de doble bindingene for at de ikke skal harskne så lett.

Fett kan også komme fra dyreriket. Tidligere var animalsk fett som talg vanlig i hudpleieprodukter, som er et biprodukt fra kjøttindustrien. Lanolin som utvinnes fra ull regnes også som animalsk fett. Bivoks er et annet eksempel på animalsk fett.

En annen type fett er mineralolje (bergolje). Mineralolje består av en gruppe alkane hydrokarboner som er spaltet i ulike størrelser eller molekyler. Noen går under navnet parafin og andre kalles vaselin.

Silikonolje bruker man ikke å klassifisere som fett, fordi oljen ikke kan løse seg i fettløselige substanser.

ACO benytter oftest fettstoffer fra vekstriket, men også fett fra dyr, som for eksempel bivoks. ACO velger kun vegetabilske oljer som er renset, som da er frie for allergifremkallende proteiner og pesticider (skadelige/irriterende stoffer). Vi forsøker også å unngå at de harskner ved å bruke ferske oljer og ”bremsemedisin” som for eksempel antioksidanter.

I noen av våre mest populære produkter inngår også mineralolje som en av ingrediensene. Mineralolje gir bra kosmetikk og bidrar til at hudens fuktighetsnivå øker. Samtidig er mineraloljene snille mot huden, fordi de ikke trekker ned i huden men legger seg på utsiden.

Mikroorganismer kan være farlige

Fordi kremer inneholder vann er det enkelt for mikroorganismer å vokse i produktet. Om produktet ikke dreper mikroorganismene eller stopper deres tilvekst, så kan disse ødelegge og bederve produktet, og i verste fall skade forbrukeren. Det kan gi ulike øye- og hud-infeksjoner, og det finnes også en risiko for blodforgiftning. Kremer skal derfor ikke inneholde mer enn 10² mikroorganismer per ml etter produksjon.

Mikroorganismer kommer i kontakt med produktet både ved produksjon og ved bruk av produktet. Emballasjen og produktets form spiller en viktig rolle for hvor mye mikroorganismer som tilføres kremen ved bruk. Kremer i krukker gir lettere opphav til mikroorganismer enn de med pumpe eller tuber med kork.

Det er derfor nesten uten unntak viktig med konserveringsmiddel i en hudkrem. Vi kan sammenligne kremer med mat. Produkter som ikke inneholder vann trenger sjelden konservering, samme gjelder de med mye alkohol. Som med matvarer kan man også gjøre hudkremen mer ”syrlig” ved å tilsette syre og forsterke konserveringen med salt. Høyt innhold av visse eteriske oljer kan også bidra med å dempe ulike mikroorganismers vekstmuligheter. Kremer som inneholder god grobunn for mikroorganismer krever ekstra konservering. Det kan være kremer med næringsstoffer som proteiner, aminosyrer og fettstoffer som er lett tilgjengelige, og derfor er vanskeligere å konservere.

Konserveringsmidler skaper utfordringer

Det finnes ca 50 godkjente konserveringsmidler å velge mellom. De krav man bør stille til konserveringsmidler er at de er effektive selv i små mengder, virker mot alle mikroorganismer, er trygge for forbrukeren, ufarlige for miljøet, stabile, luktfri og fargeløse og ikke for dyre. Det er ikke mange ingredienser som oppfyller alt dette. Å konservere et produkt innebærer derfor at man skal vurdere flere forhold for å kunne beskytte produktet mot mikroorganismer på en tilfredsstillende måte. ACO forsøker alltid å bruke den mest effektive blandingen og vi kontrollerer at vi får ønsket resultat.

Parabener

Vanlige bivirkninger fra konserveringsmidler er eksem. De mer snille konserveringsmidlene med hensyn til dette går under samlenavnet parabener. Parabener er kjemisk modifiserte varianter av det naturlige konserveringsmidlet bensoesyre, som finnes i bær og vekster. Bensoesyre krever et surt miljø for å fungere effektivt, mens parabener er mindre følsomme for pH. Bensoesyre og parabener er blant våre minst allergifremkallende konserveringsmiddel. Parabener har i den siste tiden blitt kritisert pga av de større parabenene (eks butylparaben) som har vist hormonell påvirkning i visse forsøksmodeller. Det er uenighet om både kvaliteten på studiene og relevansen for mennesket. Vår bedømming er at det er usannsynlig at forskerne kommer til å påvise noen hormonell påvirkning på mennesker ut i fra de små parabenene som finnes i ACOs produkter. Vi følger utviklingen og kommer naturligvis til å tilpasse våre produkter om Mattilsynet endrer sin nåværende positive innstilling til spørsmålet.

Vi unngår konserveringsmidler som kan frigjøre allergifremkallende substanser og som i seg selv utgjør en stor risiko for allergi. Vi unngår også miljøfarlige konserveringsmiddel.

Anti – oksidanter gir økt beskyttelse mot oksidasjon

For å beskytte okidasjonsfølsomme substanser tilsettes anti-oksidanter og kompleksdannere i kremene. Antioksidanter beskytter skjøre strukturer i både vekster og dyr mot aggressive angrep. Flerumettet fett oksiderer lett. Vitamin E og C finnes ofte i kremer som antioksidanter. Disse substansene finnes også i huden og beskytter mot oksidasjon. Metallioner i råvarene kan gi raskere kjemiske reaksjoner. Derfor brukes kompleksdannere for å uskadeliggjøre metallene. En annen måte å øke produktets stabilitet på er å bruke rene råvarer.

Oppkonstruerte navn

Nye ”aktive” substanser er også selgende. Her benytter gjerne industrien legemiddelnære substanser som skal ha sterke effekter (f. eks cosmoceuticals). Når sikkerheten er tvilsom og det ikke finnes tilstrekkelig mange nye ”fordeler” så finner man gjerne på nye navn på de gamle. Nye spennende navn stimulerer hjernen og kan gi en vitenskapelig touch til produktene. Ulempen med egenproduserte navn er at det er vanskelig for brukeren å selv danne seg en oppfatning av nytteverdien av substansen, fordi det ikke finnes noen offisiell informasjon .

Nanopartikler

I de siste årene har man også begynt å lage og bruke nanopartikler i kosmetikk. Størrelsen på disse partiklene er 1-100 nm. Om de små partiklene har samme sikkerhetsprofil som de som er mikrometerstore er ikke klarlagt. Man bruker å skille partikler som er instabile og ustabile. Til de ustabile tilhører nanoemulsioner, mikroemulsjoner og liposomer som løses opp når de påføres huden. Til de stabile tilhører de organiske partiklene, som titandioxid og zinkoksid. Studier viser at rigide nanopartikler som er mindre enn 10 nm kan ta seg gjennom Stratum corneum og nå de levende delene av epidermis. Om dette har noe å si for sikkerheten er ikke klarlagt. Vanligvis danner mindre partikler større aggregat i formuleringene og da er de ikke lengre nanometerstore.

I medisinske miljøer har man de senere årene begynt å benytte begrepet evidensbasert behandling. Det betyr at man systematisk foretrekker behandling som i vitenskapelige studier har bevist å være effektive sammenlignet med de som ikke er vitenskapelig dokumentert. Evidens betyr bevis eller dokumentert kunnskap. Å erkjenne en evidensbasert arbeidsmåte innebærer at man oppmuntrer til faktainnsamling. Det kan omfatte kunnskap om ingredienser men også om forskningsmetoder og hvordan man kritisk vurderer disse. Kunnskapen gir informasjon som er åpen, innovativ og kritisk i forhold til virkeligheten.

Styrken på det vitenskapelige underlag som man baserer sine anbefalninger på kan graderes. Høy troverdighet er velgjorte studier der testproduktet og kontrollen er tilfeldig fordelt til forsøkspersonene hvor verken forsøkspersoner eller forsøkslederen vet hvilken behandling de får. Både størrelsen på effekt, mengde selvstendige studier samt biologisk rimelighet gir støtte til den sluttkonklusjon man får av produktet.

På en lignende måte kan man betrakte produktløfter for kosmetikk og hygieneprodukter også.

Markedsføring av egenskaper som oppnås f.eks i prøverør gir ikke nødvendigvis samme resultat ved normal anvendelse av produktet.

Ved å gjøre underlaget for markedsføringen av produktet allment tilgjengelig gir man brukeren selv en mulighet til å gjøre seg en egen oppfatning av behandlingen. Transparens gjør at kundene kan gjøre et informert valg av sine innkjøp. Og ACO driver transparens forskning.

Hvordan skal fremtiden se ut?

At mange mennesker er i mot testing på dyr utnyttes av mange leverandører når de markedsfører sine produkter. Denne form for markedsføring kan betraktes som villedende fordi det ikke er lov å markedsføre produkter som ”dyrevennlige” eller ”Er ikke testet på dyr” uten å nærmere angi om det gjelder ingrediensene eller det ferdige produktet det er snakk om.

Siden 2004 har det innen EU vært forbudt å teste kosmetikk og hygieneprodukter på dyr.

Tester av ingredienser forbys i takt med at alternative testmetoder utvikles, men får ikke pågå lenger en til mars 2009. Når det finnes alternative testmetoder får verken produkter eller ingredienser testet på dyr utenom EU lov til å markedsføres innen EU etter mars 2009. For visse tester kan allikevel forbudet strekke seg opp til 2013 om ikke alternative løsninger er utviklet.

Mange frivillige organisasjoner, konsumenter, miljø og dyrevenner, driver fremgangsrik utvikling for en bedre verden. Mindre villedende markedsføring, bedre miljøegenskaper og forbud mot testing på dyr står på deres agenda. Budskapet fra ulike informasjonskilder kan av og til være konfliktfylte, hvilke kan skyldes at man har ulike perspektiv på spørsmål og vurderinger. Økt kunnskap omkring kompliserte spørsmål kan bidra til bedre samspill, miljøvennlige produkter og minsket uro for kundene.