Håret består av 75 % proteiner (såkalt keratin) og 15 % vann. Resten er mineraler, lipider, kullhydrater og fargepigmenter. Hårstrået lever ikke, dvs. at det ikke inneholder noen nerver og tilføres ikke blod. Det er oppbygd av et strå og en rot som omfattes av en hårsekk. Hårstrået har en myk, indre kjerne, et keratinlager og et ytterlag med et gjennomsiktig og beskyttende lag. Talgkjertelen på hver side av hårsekken produserer sebum, det fettet som gir håret glans. Personer med fett hår har rett og slett overskudd av sebum i håret.

Hårstrået vokser ut fra hårsekkene, som ligger i overhuden og finnes over hele kroppen. Celler i bunnen av hårsekken deles og skyter oppover, samtidig som de forgrenes og dør. Det meste av håret består altså av døde celler. Det er hårsekken som bestemmer utseendet på håret. En rett hårsekk gir som regel rett hår, en bøyd hårsekk gir vanligvis hår med fall, mens en mer spiralformet hårsekk som regel gir krøllete hår.

Håret består av forskjellige lag, og det mellomste laget inneholder emnet melanin, et pigment som avgjør fargen på håret. Hårfargen avhenger av hvor mye pigment som finnes i hårstråene. At håret blir grått hos eldre, kommer av at dannelsen av pigment har blitt redusert eller har opphørt.

Til tross for at håret ikke består av levende celler, påvirkes det i stor utstrekning av vår generelle helse og hva vi får i oss. Et variert kosthold gir generelt all næringen som håret trenger. Når håret er friskt, ligger det fine fettlaget utenpå hårstrået akkurat som skjellene på en grankongle. Skjellene er lukket og overflaten er jevn og glatt. Håret reflekterer lyset og ser blankt og friskt ut. Når håret ikke har det bra, er skadet eller uttørket, reiser skjellene seg. Håret blir tørt og porøst, alt lys forsvinner inn i "konglen" og håret virker matt og livløst.

Hårets vekstfase

Livet i hårsekken kan deles inn i en vekstfase og en hvilefase. I vekstfasen bygges hårstået og det vokser. Ca. 80-90 % av hårstråene befinner seg samtidig i denne vekstfasen. Håret vokser i omtrent 1 000 dager og hviler i omtrent 100. I hvilefasen trekker den nedre delen av roten seg tilbake og hårstrået sitter fast i den øvre delen av hårsekken i lang tid. Når hårstrået endelig løsner, er dette et signal som starter en ny vekstfase. Et nytt hårstrå skapes på samme sted.

Håret vokser 1-2 cm per måned og raskere i nakken enn øverst på hodet. Hårets vekst avgjøres av arvelige faktorer. Hvor langt hår du kan få, avhenger av hvor lenge vekstfasen varer. I perioder som varierer mellom to og seks år vokser, hviler og støtes håret vekk. i løpet av et døgn er det vanlig å miste omtrent 100 hårstrå.